Hofteleddsdysplasi - HD


De fleste kjenner til HD og hvilke problemer dette eventuelt kan medføre. Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD. HD utvikles mens hunden vokser. Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. HD kan utvikles under vekst som et resultat av et misforhold mellom styrken i bløtvevet som støtter hofteleddet og de økte biommekaniske kreftene assosiert med vektøkning. Dette kan igjen føre til tap av kongruensen mellom lårhodet og hofteskålen. Denne subbluksasjonen fører til en omdanning av leddet med utgrunning av hofteskål, avflating av lårhodet og tilslutt artroser (forkalkninger).

Ernæring er den miljøfaktoren som har størst betydning for utviklingen av muskel og skjelettsystemet hos hunder. Veksten hos hunder og da særlig hunder av store raser forgår raskt i forhold til mange andre dyr, også mennesker. Hunder har en raskt vekstfase i et ganske kort tidsrom og det gjør at skjelettet er mer utsatt for skader hvis ernærningen under den kritiske perioden ikke er optimal. Ernærningsfaktorer som er av betydning er energi (unngå overfôring), vitamin D (ekstra tilførsel uheldig da det øker kalsiumopptaket) og kalsium(for mye kalsium er av de viktigste risikofaktorene for utvikling av skjelettlidelser som opptrer under veksten.) Fra begynnelsen av 1970-tallet er det gjennomført flere undersøkelser for å belyse betydningen av ernæring for utviklingen av skjelettsykdommene.
Det ser ut til at perioden fra 3 til 8 måneders alder er viktig og at de første 6 måneder av en valps liv er kritiske med hensyn til utvikling av HD.

Av og til overraskes vi av kraftige HD-utslag i enkelte kull, selv etter hunder som tidligere har gitt lite HD. Selvsagt er det mulig at miljøfaktorer kan spille stor rolle i og med at valpene har hatt samme forhold i startfasen, men erfaringene tyder på at det er en vesentlig genetisk faktor med i bildet. Ikke bare ”antallet” HD-gener, men også samspillet genene imellom har betydning. HD-genene forsvinner ikke selv om de kan ”vannes ut” . De kan lett konsentreres igjen og gi problemer i senere generasjoner.

Avlsrådets brev til NKK i 2005 der vi utrykte et ønske om en bedre kvalitetssikring av prosedyrene rundt røntgenrutinene er blitt positivt besvart. For å imøtekomme våre krav, har NKK fra 01.03.06 kun tatt imot bilder sendt inn fra veterinærer som har skrevet kontrakt med NKK. På skjema fra samme dato er det også krav om at sedasjonsmiddel og dose må oppgis. Innen 2007 vil det kun bli avlest bilder fra veterinærer som har gjennomført obligatoriske kurs i regi av NKK. I løpet av 2006 lovet NKK også å komme med sin egen HD- indeks som vil være tilgjengelig på DogWeb. Det er svært beklagelig at de ikke har prioritert dette og avlsrådet vil oppfordre styret til å rette en ny henvendelse til NKK der dette etterlyses.

HD-statistikk siste 10 år: