Hvordan beregnes indexer
( "Et forsøk på å forklare et komplisert regnestykke for de spesielt interesserte")

Hvordan beregnes  index for Viltfinnerevne?

NESK har i flere år benyttet seg av en beregningsformel for Viltfinner-index (VFE).
Andelen av hundens ”Egne Stand” i forhold til totalantall av stand i hundens slipp multiplisert med 6 har resultert i en VFE-index fra 0 til 6. Hunder som finner like mye fugl som sine makkere vil få en index på 3,0 mens de som er bedre enn sine makkere får index som er høyere og tilsvarende; de som er dårligere får index som er lavere enn 3.

To jevngode hunder vil i samslipp  i det lange løp finne fugl like mange ganger.
Likevel vil det være som å kaste ”kron og mynt”. Med litt flaks kan mynten vise ”kron” både tre og fire ganger på rad – og den ene hunden kan vinne på fugl både tre og fire ganger over en makker som egentlig er like god viltfinner. I det lange løp vil ikke dette skje. Flaksen vil jevne seg ut og etter 20 kast vil forholdet være ganske nære 50-50.

En ny Viltfinnerindex
Moderne indexer angir som oftes en skala der indextallet er bedre des høyere det er. Midlet angis som 100. Dette har vi nå tillempeet på alle våre indexer.

Måten vi går fram på for Viltfinnerindex er som følger:         Først beregnes hundens andel av det totale antall stand. Vi kan f.eks. ha følgene tall for to gode hunder der vi beregner hundens andel av stander i prosent.

VF=  6 *  Egne Stand / (Egne stand + Makkers Stand)

Scott      VFE = 100 * 16 /(16 + 3) = 84%

Bella      VFE  = 100 * 4 /(4 + 0) = 100%

 Hunder som finner like mye fugl som sine makkere vil alltid få andelen 50%
Det er ganske tydelig at Scott er en hund som finner vesentlig mye mer fugl enn sine makkere.
Prosentvis finner Bella enda mer, men på grunn av et lavt antall fuglesituasjoner er tallene usikre. For å kompensere for denne usikkerheten har vi gjort følgende:
Først beregner vi avvik fra gjennomsnittet:  Avvik= (Hundens andel av standene - Gjennomsnitt for alle hunder).

Deretter multipliserer vi avviket med et Vekttall som avspeiler sikkerheten slik som gjengitt i denne tabellen:

Deretter legges det justerte  avviket til gjennomsnittet og vi får den beregnede Viltfinnerindexem:

 For å gjøre om denne prosentbaserte indexen til en index der 100 representerer gjennomsnittet gjøv vi i  først følgende beregning:

NY Index = (Hundens %index) * 100/ ( Gjennomsnitts %index)

Eksempel for Scott:

NY Index = 100* 77% / 50%   = 154 

En oppstiling på dagens hunder viste at denne indexen ble veldig vid og strakk seg fra 40 – 180, mens tilsvarende indexer for Reising og Presisjon  ikke kom høyere enn 130 og 110.

For å nedjustere spredningen litt ble derfor det vi tidligere har kalt ”avviket” redusert til 1/3 av det først beregnede.

 Eksempel:

Den endelige indexen blir da slik: 

Andre indexer

På tilvarende måte går vi også fram når vi beregner andre indexer, f.eks. reisingsindex , Presisjonsindex og HD-index. Her tar vi hensyn til antall fuglearbedier , reisenger eller antall røntgede hunder i den nærmeste slekt får å se hvor mye vi vektlegger  avviket i forhold til gjennomsnittet for rasen. Alt etter hvilken egenskap vi bedømmer benyttes det forskjellige tabeller for å finne faktoren for sikkerhet.

Eksempelvis har vi et godt bilde av en hunds reisingsegenskaper når den har 10 reisinger, mens vi må opp i 30 røntgenbedømte avkom for å si noe sikkert om en hunds nedarvingsegenskaper for HD.

070307/AH